Vårtegn # 3 - vi måker og vi måker

Påsken har hittil vært preget av snø og snømåking og det kommer mer!. Drivhustaket er måket tre ganger i denne uka. Enn så lenge blir det bare vinterbilder fra oss i nord.

Terassen! Noen steder skal man jo gjøre av snøen!

Under denne  vinterdyna ligger et nytt staudebed prosjekt.

Hmm. Snart er gjerdet også under snøen.

Et høstbilde fra staudebedet minner om at
vinteren ikke vare evig. Vi går ei fin tid i møte.

Her kan du lese om flere vårtegn.

Ville vekster- saft og te av geitrams

Urtekurset i regi av Grønns(m)ak ble avsluttet med en gjennomgang av noen av de ville vekstene som er spiselige.  Det  ble mange smaksprøver som ga mersmak.  Spesielt geitrams-saften, som en av kursdeltakerne hadde med, gjorde lykke.Vi fikk også smake på bjørkesaft laget av bjørkesevje og eine. Nydelig saft, men en arbeidsom prosess.

Geitrams-saft

Konsentrat ble utblandet med Bonagua med kullsyre.

En forfriskende sommerdrikk 

”Villmarks aperitiff”

Geitrams-saft – ”Eld-merkje”-saft

Oppskrift fra Ann Kristin Sagmo

150 gr. Geitrams blomster

event. (30 gr. tørkede)

7-10 dl. farin

25-30 gr. vinsyre/sitronsyre

1 l kokende vann

Blomster, sukker og vinsyre blandes i rustfritt kar.

Slå kokende vann over og rør til sukkeret er oppløst.

La blandingen stå og trekke kjølig i 4-5 dager.

Siles grovt først, så gjennom fint klede.

Has på rene flasker.

Blandes med vann: 1del saft- ca.6 deler vann.

Kan også blandes med sprit til likør; 1:1(40% sprit)

Kan oppbevares i kjøleskap ca. 1 uke. Kan fryses.

Nydelig farge ! - Og smak !

Det er ikke bare blomsten på  geitrams som kan brukes. Unge skudd kan kokes og brukes som asparges. Rota har vært brukt som mel erstatning. Bladene kan brukes som te. Den er naturlig søt og velsmakende. Når bladene skal brukes til te, bør de plukkes før planten kommer i blomst, da de er bitre når de er eldre. I Russland har man verdsatt geitrams som teplante høyere enn i Vesten. Geitramste var en gang Russlands mest populære ikke-alkoholholdige drikk og ble ofte brukt som en forfriskende  drikk etter måltidene. Nesten alle familier på landsbygda dyrket geitrams i hagen. Geitramste er en avslappende og beroligende, koffeinfri drikk.. Geitramste kalles også Koporje-te i Russland. Navnet fikk den fra stedet som het Koporje. Folk på dette stedet pleide å brenne skogen for å skape grobunn for geitrams, og hele familier kunne om somrene flytte ut i skogen for å samle geitramsblad. Kilde: Medisinplanter i Norge av Rolv Hjelmestad

Når geitramsen ble populær i andre land, hadde det også med dens medisinske effekter å gjøre. Te kan bl.a. være fint for å roe betennelser i munn, hals, mage og tarmer.

Min nabo har mye geitrams på sin eiendom. Jeg er ikke interessert i å ha den i min hagen selv om den er vakker. Den formerer seg både med frø og rotskudd og fortrenger andre planter.Men geitramste må prøves til våren.

Godt sy vær

Det er et godt ordtak som sier at det er aldri så galt 
at det ikke er godt for noe.

Dårlig vær er godt sy vær. 
Man kan ikke surke over en vår som uteblir i mars
når mars er vintermåned på 69 grader nord.

Jeg har leita fram en av mine mange skatter på syrommet.
Restekassen fra Dear Jane teppet.
Her har jeg  minst 200 forskjellige stoffrester 
av reproduserte stoffer fra slutten av 1800-tallet.
Nå planlegger jeg mange små prosjekt av disse stoffbitene.

Til inspirasjon bruker jeg denne boka

Jeg skjærer remser av alle stoffrestene i
 tre forskjellige størrelser.

Noen av stoffrester skal  brukes på denne måten.

Hane Pane ønsker alle en riktig god påske.

Påskedrømmen

Flere vårtegn - uke 2

http://ihagenvedskauen.blogspot.no/2013/03/vartegn-2013-utfordring.html

Flere quiltegleder

I januar begynte jeg på et stort håndsømprosjekt. Denne gangen er det ikke engelsk papirsøm, men håndsøm på strek eller også kalt amerikansk håndsøm. Høres det rart ut? Det er en teknikk som er anvendelig når blokkene er små og det blir vanskelig å bruke symaskin. Det er slik mange tepper ble sydd i gamle dager før symaskin ble allemannseie..

Jeg synes denne teknikken er raskere å sy enn engelsk papirsøm, hvor man syr over papirmaler. Her merker man av sømrommet med spiss blyant som gir en tynn strek og syr på streken med små "løpesting" og noen attersting som fester sømmen slik at den ikke kan strekkes.

Ferdig sydd 3 x 3 inch

Stjerner syes sammen med trekanter og danner en sirkel

Midtpartiet til teppet vokser

Midtpartiet ble applikert på  et bakgrunnsstoff,
og ble ferdig akkurat tidsnok til å ta imot
mønster og stoffer på tredje del av teppet.

Dette blir påskekosen hvis været blir dårlig

På jakt etter vårtegn - 2013

http://ihagenvedskauen.blogspot.no/2013/03/vartegn-2013-utfordring.html

Elin "I hagen ved skauen"har utfordret oss til å gå på leiting etter vårtegn. I vårt langstrakte land vil våren være veldig forskjellig. Mars er vintermåned på 69 grader nord, men jeg hiver meg allikevel med. Det gir en anledning til å bruke kameraet litt flittigere og se etter forandringer i naturen og hagen. I dag snør det og alt er hvitthvitt. Jeg har måket snø av drivhustaket i dag, og sannelig dryppet det ikke av en istapp.

Første vårtegn?

Jeg har vært flink til å fore fuglene med hjemmelagede meiseboller i år, og det har bidratt til et yrende fugleliv. Det er artig å følge med på fuglenes atferd. Noen arter er godt organisert og alle får mat etter tur og orden, mens andre  sloss om foringsplassene

Oppskrift på meiseboller finnes på http://moseplassen.com/

Jeg har ikke kjøpt vårblomster ennå. De blomstrer så fort inne i stuevarmen og gleden varer bare ei kort tid. Noen sydde tulipaner får gjøre nytten som vårblomst denne uka.

Et sikkert vårtegn i mars er at jeg begynner å kjøpe vårlige stoffer.

Noen stoffer blir kjøpt uten plan.

De er bare vakre å se på og gir en  god,vårlig følelse.

Det blir kanskje en sommerduk eller vårlige spisebrikker

Ønskeliste

Det sner og blåser sur vind fra nord, men det hindrer meg ikke i å legge planer og drømme om en ny sommer med nye muligheter. I år har jeg laget ønskeliste.Jeg ble blant annet kjent med mange nye valmuesorter da jeg var på hagevandring sommeren 2012. Den ene vakrere enn den andre. I min hage har jeg mest sibirsk valmue og de får  spre seg så mye de vil. De flyttes i større grupper hvor de kan spre glede med sine orange og gule blomster, iblandet en og annen hvit blomst. I botanisk hage i Tromsø blir man ønsket velkommen av dette strålende synet

Jeg har kjøpt frø av sibirsk valmue og kornblomster som jeg skal så direkte på et område som er under planlegging. Jeg aler kanskje opp noen planter for å få tidlig blomstring.Sibirsk valmue er kanskje ikke så spennende, men den er en solid staude her nord. I store grupper og sammen med blåe planter i en egen avdeling i hagen, vil den bli en fryd for øye og sinn.

Sibirsk valmue i min hage

Ønskelisten

Dette bildet tok jeg i botanisk hage 1.juli 2012

Meconopsis quintuplinervia.

Den er lekker og elegant.

Det finnes flere sorter blå valmuesøster. 

Denne var lav.

Denne lilla valmuesøsteren  bare må jeg ha

Botanisk hage har plantesalg 6. juni.

Da håper jeg å finne disse vakre valmuesøstrene 

som dessverre inntil videre er uten navn.

Bildene er tatt i hagene til Rita, Else Lill og Lill Kristin på Senja

Quiltegleder

Det er full vinter i nord og det er ingenting som gir vår fornemmelser. Planene for oppal og bestilling av frø er klar.Purren er sådd og noen staudefrø er plassert utendørs til kuldebehandling. De øvrige urtene og grønnsakene,som skal i oppal, kan ikke sås før i perioden 15.april til 1.mai. Fuglene har fått hjemmelagde meiseboller og koser seg i vintersola.

Ventetiden blir lang, og noe må jeg finne på.

Da passer det  i grunnen godt med litt rydding på syrommet,og legge planer for sommerens søm prosjekter. Om sommeren er det mest aktuelt med håndsøm.Da er det kjøkkenhagen og staudene som har prioritet. I tillegg bruker jeg mye tid på hytta som ligger ved ei lakselv. Hytta, som er bygd i 1958, har ingen moderne fasiliteter med unntak av 12 volt strøm fra et solcellepanel, og symaskin på hytta er derfor uaktuelt. Jeg har mange aktuelle håndsøm prosjekt på lager, men dette skal jeg prioritere sommeren 2013

Mønsteret finner du i denne boka

Jeg har en forkjærlighet for reproduserte stoffer fra 1800-tallet

Her er noen av stoffene som jeg vil bruke i dette teppet.

Dill og gravlaks

Dill  har jeg et positivt forhold til. Den er en hardfør, ettårig plante som kan bli 60 cm høy. Dill sås direkte også på 69 grader nord. Sår man den flere ganger, får man mye fersk dill. Dens opprinnelse er Midt-Østen og Øst-Asia. Planten har en sterk aroma og brukes mye til fiskeretter, dressing og sylting av grønnsaker. Bladene kan både tørkes og fryses.Frøene brukes også. Te av dill frø virker søvndyssende. Tygg frø for frisk ånde.

Jeg er vokst opp med en far som var en lidenskapelig laksefisker, og som fikk mye laks. Det var laks til middag hele sommeren og min mor visste ikke sin arme råd for å få ungene til å spise all fisken som han kom hjem med. I min barndom fantes det ikke frysere i private hjem og mødrene måtte være oppfinnsomme. Lakseburgere var vanlig hos oss allerede på 60-tallet. Gravlaksen kom derimot seinere, men da ble det behov for mye dill. Da jeg tidlig ble interessert i grønnsakdyrking, ble det jeg som fikk oppgaven med å skaffe pappa fersk dill. Det ble derfor en periode dyrket dill både i krukker og spann. Jeg har også dyrket den på friland her nord, og det gikk veldig bra. Nå har jeg  kjøpt dill frø og er klar for en ny laksesesong. Type Mammut er god for nord-norske forhold.

Det lukter dill av frøposen

Dill ble tidligere brukt som et avslappende middel. Et preparat laget av frøene kunne gis til små barn som søvndyssende middel.  Dill kommer fra det saksiske ord "dilla" som betyr å bysse.

Min far var ikke bare en ivrig laksefisker, han var også flink til å tilberede fisk.Jeg har fått innføring både i hvordan jeg røyker laks i et hjemmelaget røykeri, og graving av laks. Å røyke laks er en langsom og vanskelig prosess. Man må være tilstede hele tiden og passe varmen slik at det bare blir røyk og ikke for varmt. Kokt, røkt laks er uspiselig. Det var en kjedelig jobb, men greit å lære.

Da er gravlaks enklere å lage og her får dere pappa si oppskrift. Men husk, det må være vill laks/ Atlanterhavslaks. Oppdrettslaks blir for feit. Får du tak i middels stor sei, kan den graves på samme måte som laks.

Gravlaks
Laksen fileteres og alle bein fjernes. Ha litt grov hav salt i bunnen av ei avlang ildfast form ( den må ikke være ildfast, men ikke bruk metallform). Legg en filet med skinnsida ned på saltet. Lag ei blanding av vanlig salt og sukker i forholdet 2:1. Strø et jevnt lag med sukker og salt på kjøttsida. Masse fersk dill oppå. Har man ikke fersk dill, går det fint med tørket dill. Legg neste filetside med kjøttsida ned på fileten i forma.. Tykk side mot tynn side.( "ainføttes"). Legg et press på fisken og sett den kaldt. Etter 12 timer snues fisken. Legg presset tilbake på fisken. Etter nye 12 timer skylles filetene for salt og sukker og serveres med eggerøre,sennepssaus og hjemmelaget potet pure.

Gravlakssaus

2 ss søt sennep

1 ss sukker

1 ss 7 % edikk 

1 dl rapsolje

salt,pepper

5-6 ss hakket dill

Storfiskeren

Nybegynneren. 

Fluefiske er mentalhygiene.

Pizzakrydder og urter til te

På urtekursets andre samling ble Leppeblomstfamilien behandlet. Her finner vi de urtene som brukes i pizzakrydder og middelhavsretter, og som er gode planter til urtete. De er imidlertid sarte og nesten ingen klarer en nord-norsk vinter selv om de er flerårige De fleste må ha forkultur, og noen er "vanskelige". Basilikum er ferskvare og klarer seg ikke ute her nord. Den  er en urt som trives best i drivhus eller på kjøkkenet. Jeg har en gang dyrket den i kasser på et lunt sted på ei veranda og fikk fine planter.Da hadde vi en lang og varm sommer. Det har vi ikke hvert år!

Det store spørsmålet  nå er om jeg ganske enkelt skal kjøpe disse sarte og varmekrevende urteplantene og plante de i krukker som kan plasseres i drivhuset hvis sommeren blir våt og kald. Eller om jeg skal drive fram egne planter som plasseres i kjøkkenhagen? Urteplantene tåler dårlig å bli vannet på samme måte som grønnsaker. De må derfor plantes utenfor grønnsaksområdet hvor de tandre plantene kan pleies og behandles individuelt!

Jeg skal gå på kurs i oppal av planter,og da skal jeg så noen urtefrø, men hva skal jeg dyrke?. Urter til teblandinger - eller til krydder? Eller begge deler?  Prioriteringene er vanskelige for jeg vil jo prøve det meste.Vekstsesongen på 69 grader nord er imidlertid for kort for mange urter og avlingene blir derfor små.

Bergmynte  oreganum vulgare er flerårig. Det er pizzakrydderet over alle krydder hos oss. Den vil Werner ha. Det er han som tar seg av pizzabakinga her i huset. Den må sås allerede nå i mars og da passer det fint at kurset i oppal av planter starter 5.mars. Bergmynte er viltvoksende i Norge helt opp til Rødøy i Nordland. Bladene brukes både fersk og tørket. Bergmynte inngår i i Provancekrydderblandinger sammen med merian, basilikum, timian og rosmarin. Bergmynte er en plante som ble høyt verdsatt  av oldtidens grekere, og i middelalderen ble den ansett som et universalmiddel. De gamle grekerne plantet oregano på gravene og trodde at når den trivdes var de døde lykkelig. De mente også at når man stadig luktet på en oreganokvist, ville man beholde helsen, tenke klart og ha tilfredshet i hjertet. Kilde:Urtehagen på Knatten av Annemarta Borgen.

Bergmynte

Sitronmelisse eller Hjertensfryd som den også kalles, er en god plante til teblandinger. Den kan det være  aktuelt å ale opp. Den smaker friskt sitron og bladene brukes både fersk og tørket. Planten er flerårig, men her nord dyrker vi den som ettårig. Den kan dyrkes helt opp til Finnmark. 

Sitronmelisse

Salvie er flerårig, men den overvintrer sjelden her nord. Jeg synes den er bitter på smak og vil ikke bruke tid på den. 

Timian er et deilig krydder og vi bruker mye timian til lammekjøtt. Det finnes mange sorter timian, hele 40 arter er det i den slekten. Den er flerårig, men kan brukes her nord som ettårig. Jeg kjøpte en plante i fjor, men den var ikke mye større i oktober enn da den ble kjøpt på gartneriet i juli. Det blir nok et forsøk med en kjøpt timianplante eller to i år også selv om sjansene for stor avling er små.  

Myntene er det mange av. Jeg kjøpte en stor peppermynteplante på gartneriet i fjor,og den har fått en egen pallekarm. Den sprer seg raskt og fortrenger andre planter. Den er flerårig og det blir spennende å se om den har tålt den lange barfrostperioden vi har hatt i år.

Min peppermynteplante høsten 2012.

Jeg fikk også en liten avlegger av sitronmynte i gave i fjor. Jeg er spent på om den overlever vinteren. På Sør-Senja dyrker de flittige medlemmene i Tranøy Hagelag både gullmynte, grønnmynte, peppermynte og ananasmynte. De tørker bladene og lager deilig te fra Senja.

Myntene formeres helst ved rotdeling, frøformering er lite gunstig da myntearter har lett for å krysse seg med  hverandre og gi frøplanter av mindreverdig kvalitet. Kilde: Medisinplanter i Norge av Rolv Hjelmstad.

Da skal jeg jakte på mynteplanter i sommer. Hagedamene på Sør-Senja har sikkert planter til salgs.

Rosmarin. Dette er kanskje den mest sarte av urteplantene. Det er et deilig krydder, men det spørs om det er bryet verd å dyrke den på 69 grader nord. Den er varmekrevende, tåler ikke frost og har det nok best i drivhus. Oppal av rosmarinn er heller ikke enkelt. Frøene, som spirer seint, må kuldebehandles i minst  14 dager.  Jeg vil gjerne ha rosmarin og tenker jeg kjøper en rosmarinplante og stiklingsformerer den.

Da var planen klar. 

Nå er det bare å kjøpe de riktige frøene og begynne å så.