onsdag 7. oktober 2015

Første frostnatt

Det er høst på kalenderen, men vinteren sniker seg innpå her nord. Vi fikk nydelig vær etter første høststormen som var skikkelig heftig. Det er kommet snø i fjellene, nettene er klar og kalde, men vi har nordlyset. I natt blafret det over himmelen og sammen med en stjerneklar himmel var det et vakkert syn. Det er da man skulle hatt et mer avansert kamera enn kompaktkamera!



I dag




Grønnkålen tåler ei frostnatt, men nå skal den høstes.



De siste ringblomstene



Frostrim på staudeblad








Ha en fin dag

Rødbeter


I år har jeg dyrket rødbeter. Plantene er fra eget oppal. 




Med unntak av noen gnag på bladene (snegler), har det ikke vært andre skadedyr på rødbeten. Plantene har ikke vært under fiberduk. Jeg tror nok jeg dyrker rødbeter til neste år også.





Rødbete er en gammel kulturplante som har vært dyrket i Europa lenge før Kristi fødsel. Rødbete kan være runde, ovale, flatrunde ? eller sylinderiske. Rødbetens typiske dype røde farge skyldes to naturlige fargestoffer. Rødbete har mange bruksområder .Kokt kan den brukes som varm grønnsak eller kald i salater. Syltet bruker vi den både til kjøtt og fisk, Silderetter med syltede rødbeter er kjempegodt. Bruk den også i råkostsalat sammen med gulrot. Den kan også bakes i ovn eller juices.

Rødbete er en god mineralkilde som inneholder fosfor, kalsium og jern. Den er rik på fiber og B-vitaminet folat. Rødbeten må kokes relativt lenge, ca 35-45 minutter, avhengig av størrelsen. Kok den med skallet på i usaltet vann Ikke skjær bort noen deler av rota  og la ca 5 cm stå igjen av stilkene. Det hindrer at fargen ender opp i vannet. Obs, bruk engangshansker! Rødfargen sitter godt!

Jeg fikk ikke tid til å sylte rødbetene da jeg høstet og lagret dem i flere uker i kjøleskapet. Det gikk veldig bra. Av 1 kilo kokte og renset rødbeter, blei det tre glass med syltede rødbeter. 






Oppskrift på syltete rødebete  fant jeg her

Jeg høstet ikke alle rødbetene for jeg ønsket å se hvor store de kunne bli og hvordan kvaliteten blei jo større de blei. De små som blei høstet tidlig,var kjempegode. Jeg dampet noen og laget deilig rødbetesalat. De siste rødbetene brukte jeg til juice. De vokste lite selv om de sto i kassen 
tre uker lengre enn de første jeg høstet, men kvaliteten var like god.



Til 2-3 glass  juice brukte jeg

4 små rødbeter
1 appelsin
1 eple
2 gulrøtter
1/2 lime


Veldig god juice!

lørdag 22. august 2015

En eksotisk hage på Senja

Lørdag hadde hagelaget mitt hagevandring hos Raymond Uteng på Husøy på Senja. Husøy er ei perle ute i havgapet på yttersia av Senja i Lenvik kommune. Her er fiskeriene det viktigste og dagen var også preget av fiskeridebatt på kaia i regi av Husøydagan som er et årlig arrangement med marked, underholdning og politikk.  Været var på sitt beste denne dagen og vi hagegale fikk en fantastisk dag hos Raymond som forøvrig har egen hjemmeside som du kan besøke her.



Husøy er et fiskevær med  ca 300 innbyggere.
Øya ligger nord på Senja. Det er bare noen tiår siden
befolkninga på Husøy fikk veiforbindelse med resten
av kommunen. Klimaet er mildt her ute i havgapet.



Utsikt fra Husøy.
Toften og Breivik på andre siden.
Gamle boplasser

Utsikt mot Ørnfjorden




I Raymond sin hage er det både eksotiske planter, roser og stauder.
Han har mange av plantene i krukker, faktisk 1000 krukker som
 tas inn i drivhus og kjeller om vinteren.



I drivhuset hadde Raymond lilla tomater og..





druer




Pasjonsblomst



Pasjonsfrukt







Pasjonsblomst



Raymond dyrket mange eksotiske planter i krukker
Miniappelsin



Sitron



Det er så mye i denne hagen at det
blei tidlig ikke mulig å huske navn
på plantene. Bildene får tale for seg.







Epletre i krukke














En flott kaktus som tåler kuldegrader, men ikke fuktig vær.









Takk til Raymond for en flott hageopplevelse.

Vi kommer igjen til våren!

fredag 21. august 2015

Neslesommerfuglen


I år vrimler det av neslesommerfugler i hagen.



En hagevenn fortalte at hos henne fikk brennesla være i fred !!

Hun ville ha neslesommerfugelen i sin hage.

Jeg synes også sommerfugler er fint i hagen
 og jeg registrer at de er vakre,
men  jeg husker aldri navnet på de.

Da denne  hårete sommerfugelen dukket opp nå i august,
blei jeg nysgjerrig og kontaktet hagevennen.

Det er en neslesommerfugl!! og de er mange!!




Jeg synes det er artig å vite noe om de som bruker hagen min 
og søkte hjelp hos wikipedia.

Det latinske navnet er Nymphalis urticae.

Neslesommerfuglen tilhører dagsommerfuglene og er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge.
Den overvintrende generasjonen flyr om våren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Det er med andre ord nyklekte sommerfugler som er på farta i hagen min. Det vrimler av dem og de er sosial. Liker å bli fotografert og stikker ikke av når jeg nærmer meg med kamera.

Neslesommerfuglen overvintrer som voksen i uthus, garasjer og på loft i hus. Den tåler noen kuldegrader. Straks vårsola varmer er den på vingene.Neslesommerfuglen flyr på solrike steder i hager og enger. Tidlig om våren legger de sommerfuglene som har overvintret, egg på nesleplanten
( brennesla) straks den begynner å spire. Larvene lever på nesleplanten. Når tiden er kommet for å gå inn i puppestadiet, kryper den ned fra planten og prøver å finne et sted å være som puppe. Den velger ofte et stivt strå eller en gren, men like gjerne en bergvegg eller en mur. Puppestadiet varer bare noen uker.



Dette er larvene.  Det er greit å vite hvordan de ser ut.
Da blir de spart! 

Larvebilde fra wikipedia



Nydelig !



Slik ser den ut på undersiden.


Skal man ha sommerfugler i hagen, må man legge forholdene til rette.

Jeg har fjernet brennesle med hard hånd og fortjener ikke å ha så mange neslesommerfugler i min hage. Brennesla får imidlertid vokse vilt på naboeiendommen,og det er bra for både meg og neslesommerfuglen.

Ønsker alle ei god helg.

tirsdag 18. august 2015

Kryddertagetes


 I år har jeg sådd sitrontagetes  Signet Lemon og kryddertagetes Red Gem
Begge er ettårige urter som må ales opp her nord.

Sitrontagetes er 20 cm høy og passer fint i  krukker og
blomsterkasser.


Sitrontagetes i krukke sammen med rosmarin, timian og blomkarse




Rosmarin og sitrontagetes i krukke i kjøkkenhagen

Sitrontagetes har sitronduftende bladverk, vokser tett og 
blomstrer lenge, fra tidlig sommer til langt ut på høsten.
Kniper man  blomstene før de setter frø,
vil planten fortsette å blomstre til frosten kommer.
Den krever lite, er lettdyrket og vil ikke ha for næringsrik jord.

Hele planten er spiselig, blomstene er dekorativ i salater og på kaker



Kryddertagetes Red Gem



Red Gem har nydelige røde og orange blomster.
Blad og blomster har en fin duft av sitronmynte.
Kan brukes i salater.



Tagetes Red Gem i en pallekarm sammen med blomkarse og
løpstikke. 



















mandag 17. august 2015

Mjødurtsaft



Det er en skog av mjødurt på utmarksområdene rundt  eiendommen  vår.




Luftig og lekker.


Mjødurt er en flerårig plante som kan bli opptil 1,5 m høy.Den er en vanlig plante på fuktige områder i skog og på eng.Mjødurt har stor plass i kulturhistorien som duftende plante. I eldre tider var det vanlig å strø gulvene med opphakket mjødurt fordi den duftet så godt. Den har spilt en viktig rolle i utviklingen av medisinen aspirin. I 1839 ble salicylsyre for første gang isolert fr blomsterknoppene. Stoffet blei senere syntetisert og blei en viktig medisin på 1900 tallet. 

Mjødurt har vært brukt både ved luftveisplage og fordøyelsesplager. Den er også en sårhelende urt. Blomstene har en mild mandelsmak og kan brukes i kompotter, geleer og syltetøy. Tidligere ble mjødurt burkt i øl og vin. Man kan få en frisk sommerdrikk ved å lage råsaft av friske blomster og blomsterknopper

Saft av mjødurt

160 gram frisk mjødurtblomst
eller
80 gram tørkede blomster
1 liter vann
1 kg sukker
saft av en sitron
2 ts sitron- eller vinsyre

Kok opp blomstene i vannet og la stå til avkjøling. Sil safta fra blomsten. Kok opp safta sammen med sukkeret, sitronsafta og sitronsyre i en stålkjele. Hell på flaske. Avkjøl og sett i kjøleskap. Fortynn safta etter behag. I kjøleskapet er holdbarheta som for melk. så lager du mye er det best å fryse.


Tørking

Klipp av blomstertoppene og tørk dem i urtetørke eller stekovn på ca 50 grader natten over i ei langpanne med bakepapir.Bruk fingrene til å dra de tørkede blomstene av stilken og fyll på tette, rene glass.

Te ved fordøyelsesplager

For å lage te ved forsøyelsesplager, bruker du 3-4 teskjeer tørket mjødurt til 2 dl varmt vann. La teen trekk i 10 minutter før urten siles fra


Kilde: Rolv Hjelmstad .Medisinplanter i Norge




onsdag 12. august 2015

Sommerfugler i min hage

I går var det en fantastisk fin kveld her nord
og det vrimlet av sommerfugler, men bare denne sorten. 













Jeg tror det er en neslesommerfugl.

I dag er det kuling og regn og neppe greit å være sommerfugl.



onsdag 5. august 2015

"Mindre kål, mere jål" - bilder fra kjøkkenhagen

Jeg etablerte kjøkkenhagen i 2012 og det har ikke vært en sesong som har vært lik den andre. Våren er i grunnen den mest kristiske fasen. En kald og våt vår  gir plantene et annet grunnlag enn en varm vår. Skadedyrene er imidlertid den største utfordringa. Det har dukket opp nye typer skadedyr hvert år, og det er ikke lett å finne tiltak som virker. I år ga jeg opp kålåkeren på grunn av kålmøllangrep to år på rad.. Det ble bare en kasse med knutekål og grønnkål. Jeg ga nok opp for tidlig for i år uteblei kålmøllen!! En kald nord-norsk sommer er kålprodusentens beste venn. Det blei urter, litt salat og stauder i år. Artig det også, men mindre å høste.








Til tross for en kald sommer er det frodig i kjøkkenhagen



Isbergsalat




Sitrontagetes i samplanting med jordbær 
og en koriander som er gått i stokk.




Kryddertagetes



Salvie fra Hageland



Ingrediensener til urtesalt.
Persille og oregano


Staudene er kommet i kjøkkenhagen for å bli.
Kassene med stauder skulle være ventebed, 
men jeg tror de har etablert seg permanent.
Det er fint med farger sammen  med grønnsakene.



I år har jeg samlet en del av mine spiselige flerårige 
løkplanter i en kasse. Seiersløken klarte flyttinga fint 
og leverte fine blomster



Kalifornia valmue og blomkarse gir farge til løkhagen


Ha ei fin uke.