torsdag 23. juli 2015

Akeleier

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for akeleiene.

De er små kunstverk.


Akeleiene er oldemorsplanter som har vært kjent i Norge
som medisinplante og prydplante siden 1700 tallet.

Den opprinnelige og vanligste fargen hos akeleier er mørkeblå,
men rosa og hvitblomstrende planter er vanlig.

De blander seg med hverandre og nye fargenyanser oppstår  stadig.



Denne høye blekrosa
ble med til min hage da barndomshjemmet blei solgt.
Min mor hadde alltid akeleier i sitt staudebed.



Den høye blå er også fra mitt barndomshjem.
Disse akeleiene er gode minner å ta vare på




Endelig fikk jeg  akeleien Nora Barlow i staudebedet.
Den har jeg sådd flere ganger tidligere uten å lykkes,
men nå er den her!


I år kom også en lav,lilla akeleie.
Sådd i fjor av frø fra en hagevenn.



Er jeg ikke fin?




Nesten hvit høy akeleie



Praktakeleie




Den klassisk blå akeleien



Rosa og lekker




Mørk brunlilla og gylden.
Akeleie buergeriana


I år har jeg sådd to sorter doble akeleier,
men de får jeg ikke glede av før til neste år.

Jeg tror jeg har fått ei ny dille!!

God helg









lørdag 18. juli 2015

Augustprimula - Primula florendiane

Jeg har dilla på  Augustprimula.

Den er en staselig gul plante som kommer fra Sydøst- Tibet hvor den vokser i sumpområder og ved elvebredder. Den trives og blir størst  i våt/fuktig og næringsrik jord. Mine planter står  både i sol og skygge, sørvendt og vestvendt og blir stor og fin overalt. Det er mye leire i grunnen hos oss, den holder på fuktighet og gir ideelle forhold for augustprimulaen.




Augustprimulaen har en bladrosett av store blader. Blomstene kommer på opptil en halv meter
høye stilker fra rosetten. Hver stilk har en skjerm av mange hengende blomstrer som dufter herlig. Det er enkelt å formere augustprimula ved frø, men den setter også siderosetter som kan deles fra og brukes til nye planter andre steder i hagen.

Det er ikke uvanlig med hybrider av augustprimula. De kommer i mange lekre farger og lukter like godt som originalen. Jeg har de nå i orange, rødorange, lilla, hvit og  kremgul. Den får så seg selv uhemmet og jeg samler frø for å sikre meg maaange nye planter hvis de forsvinner i løpet av vinteren. Mus og jordrotte liker også  primula så det er best å "heilgardere".

































God helg

mandag 6. juli 2015

Vakre valmuesøstre

Når valmuesøstrene blomstrer, løfter staudebedet seg mange hakk. De er størst og vaier så elegant i vinden over de andre staudene. Knopper sprekker opp og tynne kronblader folder seg ut.Til å begynne med er de lettere foroverbøyd, men etterhvert retter de seg opp og blir høyreiste dronninger.

Det finnes mange forskjellige valmuesøstre og de fleste kommer fra Himalaya. Mine er drevet fram i Nord-Norge og de trives best med en kjølig sommer. Mange av de staudene som trives godt  her nord,har sin opprinnelse høyt til fjells i Asia og Europa.









Jeg har to forskjellige blå valmuesøster.
Denne er ikke den største typen, men den har den fineste blåfargen







Den høyeste av mine valmuesøstre.
Litt lysere blåfarge



Valmuesøster i midnattsol



Hvit valmuesøster


Klokkevalmuesøster
Meconopsis quintuplinerv

Denne er ca 30 cm høy. Planten har en bladrosett av små blader,
 og klokkene kommer på en lang stilk som kommer fra rosetten.

Det finnes også en lilla valmuesøster .
Den skal jeg "jakte" på i sommer.

Ha en fin dag.






lørdag 4. juli 2015

Staudebed i midnattsol

I natt kom midnattsola tilbake etter mange grå dager med lave temperaturer og regn.

Den gir en ekstra glød til staudebedet som ligger i ei skråning.















Sola har snudd og er lavere på himmelen nå.
20.juli tar vi farvel med midnattsola for i år.

Ikke en gang en kald nord-norsk sommer kan ødelegge
gleden over å se midnattsola. Jeg nyter synet av den og gleder 
meg over at jeg er så heldig å bo her i midnattsolens land.

God helg

Sommer i nord og litt om urtene mine

Det blei en lang og ufrivillig pause her på bloggen. Datamaskinen gikk i svart for vel en måned siden og alt av bilder og dokumenter forsvant med den krasjen. På et merkelig vis klarte jeg også å slette alle bildene på kameraet. En ulykke kommer sjelden alene, men jeg hadde heldigvis lagret de viktigste bildene  på en ekstern harddisk.

Den kalde våren her nord har gått over i en kald sommer. Med dagtemperaturer på 9-10 grader er det lite som minner om sommer, men det gror allikevel godt i staudebedet. I kjøkkenhagen går det tregt.

Jeg fikk uventet besøk i drivhuset av et lite insekt som heter kvitfly. Den gikk til angrep både på squashplantene og urtene mine. For å hindre større angrep ble alle plantene " kastet" ut av drivhuset ; noen til drivbenk, noen ble plantet ut. Dette var i en periode med dagtemperaturer på 3-4 grader og jeg fryktet derfor det verste, men det gikk utrolig bra. Urtene ser litt blåfrosne ut og har fått høstfarger, men vi satser på at de kommer seg når det en gang blir sommertemperaturer. Squashen bukket under til tross for fiberduk.

Kvitfly kom trolig med noen jordbærplanter fra ei venninne sørpå som hjalp til med nye planter når haren hadde spist opp mine. Jordbærplantene kom tidlig i mai  og blei plassert i drivhuset i påvente av gode jordtemperaturer. Det er stadig noe nytt å lære om skadedyr. Kvitfly hadde jeg ikke hørt om for den er sjelden å se her nord. Kvitfly trives best i varme drivhus og jeg satser på at den ikke klarer seg utendørs i et nordnorsk klima. Jeg har investert i nytt drivhus og kvitfly skal ikke bli med dit !!

Til tross for at arbeidet i kjøkkenhagen ikke blei som planlagt, er det mye å glede seg over. Det er lite kålmøll!! Jeg har bare en kasse med kål i år og har satset på knutekål og grønnkål. Det er kipt å lage vertsfamilier til kålmøll, så i år har jeg satset på urter. Det er lite skadedyr som går på dem.




Den lille løpstikkavleggeren fra 2012 har vokst seg stor.
Jeg bruker løpstikke i urtesalt og supper.



.Dette er selleriskalken som ble satt i ei potte med jord i april.
Nå er den en flott plante med mange kraftige selleristilker.
Den smaker kjempegodt!



I fjor fikk jeg en liten avlegger med pepperrot.
Den har klart vinteren fint
 og er i år en stor plante som blomstrer!

Jeg har fått en ny avlegger i år så dette
eksperimentet kan det bli mye av.

Jeg må lese meg opp på oppskrifter med pepperrot
for dette har jeg aldri prøvd.



Her kommer hagekjørvel. Den er også ny i mitt kjøkken.
Den har en persilleaktig smak og lukter anis.
 Foreløpig vet jeg ikke hvordan jeg skal bruke den,
men det må vel bli supper og salater.


.
Planten i front er en som har overvintret.
En hagevenn mener det er malurt.
Kanskje vi finner ut av det når den blomstrer.



Anisisop  og bjørnerot.
Anisisop er fra eget oppal.
Her nord er den bare ettårig.
Bjørnerot er imidlertid en 
sikker flerårig staude i nord.

Riktig god helg til alle som stikker innom
på bloggen min.